Økotenking ligger i tiden, og bevisstheten og nødvendigheten
av grønne rom i bybildet øker. Vi har behov for møtesteder og
rekreasjonsområder. Gårdsrom og bakgårder kan med litt innsats
og noe hjelp, gjøres om til rene oaser for store og små.

Det er forsket på at grønne miljøer gjør folk lykkeligere og klokere. Både unge
og gamle bør få glede av utearealene, sier Kari Bergo, landskapsarkitekt og
daglig leder i Østengen og Bergo AS. Landskapsarkitekten er opptatt av trivsel
og funksjonalitet, og planlegger både nye og gamle gårdsrom.

Behov
Når Bergo planlegger en bakgård legger hun en overordnet plan. En god idé er
det bærende. Hun ser på hvilke behov sameiet har og hvilke ressurser de har
til rådighet, som lys, jord og plass. Ønskene er ofte mange, og riktig valg er
viktig. Det ideelle er å få plass til både lekeplass, sitteområde, plen og sykkelparkering. Dette kan være vanskelig med små gårdsrom, men om det er mulig kan man slå sammen flere gårdsplasser og flere ønsker kan oppfylles. I tillegg er det viktig å tenke livsløp. Hvordan vil hagen se ut om 5, 10, 50 år. De jobber med levende materiale, og planter forandrer seg med tiden.

- Et eksempel på det, kan være om du ønsker å effektbelyse et nyplantet tre.
Er man først i gang med å anlegge hage, kan det være lurt å legge opp det elektriske, men vente med selve belysningen til treet blir noe større. Effektbelysning er for øvrig svært dekorativt, men må brukes bevisst. Tenk på hva målet ogønsket er med belysningen. Forskjellig plassering gir nemlig forskjellig virkning. Blir lysene for eksempel lagt tett inntil stammen, vil treet bli dramatisk. Legges lyset lenger fra vil det bli en mer generell virkning, sier landskapsarkitekten.

Økotenking
Utarbeidelse av økologiske gårdsrom er både spennende og viktig, og Kari
Bergo liker å tenke miljø når hun planerer ny anlegg. Da blir det brukt naturlige
materialer som naturstein, ikke trykkimpregnert trevare, og et så variert planteliv som mulig. Nyttevekster som markjordbær og amerikanske blåbær egner seg for eksempel ypperlig som kantplanter, og for å forhindre ugress anbefaler Bergo stein, bark eller bunndekkende planter. Gjenbruk og resirkulering av materialer som befinner seg på tomta er også ofte en ressurs.

- Resirkulering av regnvann er mulig, og ofte er dette et problem for bygårder.
Hver bygård har ansvar for drenering av sitt regnvann. Det er ikke bare å flytte
på et sluk, eller legge opp et nytt. Dette må nøye planlegges, og som et alternativ er det mulig å lage et reservoar, og samle vannet til tørre tider. Da blir regnvannet en ressurs og ikke et problem. Dette er et noe kostbart prosjekt, men det er også mulig å samle regn- og takvann i renner og lede det til grønne flater for vanning. Dette vil i tillegg spare det kommunale avløpsnettet for belastning, kan Bergo fortelle.

Tenk på trærne
Både løvtrær og bartrær bidrar til å bedre byens økologi. Trær er en forutsetning for at byen skal være behagelig å bo i.

- Tenk deg godt om før du fjerner et tre. Det tar mange år før et tre er vokst
fullt ut, og et stort tre kan ha en verdi på hele 200.000 kroner. Det er jo noe
man kan tenke på når man hogger ned et tre. Er det ønske om mer lys, kan
det ofte hjelpe å beskjære eller tynne ut. Er det ønske om mer sol, kan man
kanskje heller flytte seg litt etter solen. Tenk deg om både to og tre ganger før
du hogger ned et tre, formaner en engasjert landskapsarkitekt.

Pleies som en baby
- En hage er som en baby. Først trenger den mye omsorg og vedlikehold. Nye
planter er gjerne små og skjøre, og ugress kommer lettere til. Først etter 2 til
5 år klarer hagen seg med enklere vedlikehold. Da er plantene mer robuste, og
har grodd tettere sammen slik at ugresset ikke får lys og slipper til. Hos oss får
hver gård sin vedlikeholdsmanual, en såkalt skjødselsplan. Det er mye som er
tenkt på og som må føres videre til kommende beboere. Slik vil utearealet bli
godt tatt vare på i mange år fremover, avslutter Kari Bergo.